Maddie
Januar 2009 kom denne skjønne jenta til meg - masse "armer og bein" - livlig og trollete - kosete, øm og kjærlig og tok Hjertet mitt med storm. Det ble begynnelsen på et fantastisk eventyr - turer i inn- og utland - kjærlig hengivenhet men også mye frustrasjon, sorg, fortvilelse og håpløshet. Maddie var så tilstede i livet mitt fra dag 1.
Et pappa-fang å kose på - men se blikket :-)
Stranda var et yndet sted og her utfoldet du deg til det fulle - spinnvill - er vel det rette ordet :-)
Men du fant på så mye rart også da - som å sakte stryke deg inntil klesvasken min i slow motion - det elsket du - eller om du fant noe ormegress eller grener som kunne egne seg til formålet. Du skunne stå slik i "timevis" og ruse deg - Raringen <3
De to første årene var slitsomme. Du var så vill og gal og våre turer i skog og mark endte alltid med småkutt i poter og ben. Men etterhvert skjønte du at det var smart å følge stier og vi hadde utallige flotte turer sammen.
Fra du var 2 til 4 år så hadde vi en fantastisk reise sammen. Utstillingskarrieren tok helt av og du ble 8 x champion, Nordisk Vinner, Svensk Vinner og Amsterdam Vinner. Ja, du deltok til og med på Crufts hvor du ble 3.BT.
Dommer Regina Tromp-Pruyn viste sann glede da hun utropte Maddie til Vinner i Amsterdam 2013. Herlig - for en fantastisk opplevelse.
Men etter 2013 endret alt seg. Du fikk en skade og ble aldri deg selv igjen. Det ble 4 år med fortvilelse og håp hånd i hånd. Ingen ting hjalp og det gikk sakte med sikkert nedover.
De siste ukene forsvant du bokstavelig talt foran øynene mine - du mistet all muskelmasse og gleden og humøret ble også borte. Du hadde store smerter og jeg måtte ta den tunge avgjørelsen og la deg få slippe. Det ble en fin og verdig avslutning - og du sovnet så stille i armene mine i full tillit til at jeg tok vare på deg.
En stor takk til Espen og Åge - det har vært en drøm å stifte bekjentskap med rasen og jeg ville aldri vært det foruten.
En stor takk også til "tante" Lise som jeg vet kommer til å sørge like mye som meg over at Gullet nå er borte. Maddie var så glad i deg - du er en berikelse for rasen. Takk for mange fine stunder.
Sorgen er stor men minnene vil leve evig. Jeg elsker deg - jenta mi'.
Mamma